Denne uken er det infertilityawarenessweek, så jeg ønsker å plukke opp en av de første blogginnleggene jeg skrev. Denne er til alle dere kvinner og menn som drømmer om å barn. Jeg håper virkelig dere kommer i mål. Masse varme og lykkeønskninger fra Silvany.
Jeg var veldig i tvil om jeg skulle ta med «mamma & baby» kategorien under bloggen. Så dramatisk som det kanskje høres ut, ønsker jeg å skjerme deg som opplever marerittet som ufrivillig barnløs. Jeg slet selv med å bli gravid i altfor mange år, og orket ikke lese blogger som omhandlet mammalykke. De minnet meg på hvor langt unna målet jeg selv var, og dagen ble ødelagt av tristhet. Det er derfor det første innlegget under denne kategorien, er et råd – til deg som har passert tretti, som tenker du har mange år igjen før barn må bli et tema.
Mitt inntrykk er at flere ”store piker” i midten av tretti årene – eller eldre, satser på å at det ordner seg. For mange gjør det heldigvis det, men langt fra hos alle. Når jeg begynner å mase om at de burde sjekke forholdene der inne er forklaringene jeg får; «Det passer ikke akkurat nå, men snart», eller » Jeg skal bare xxx først», «Det er jo så mange andre voksne førstegangsmødre»… Det var aldri min hensikt å ende opp som en av de barnløse i mange år. Den dagen jeg fylte tretti var jeg singel, utrolig lykkelig, men skulle ønske drømmemannen var i mitt liv så vi kunne danne vår lille familie.
Mammarollen var på mange måter min livs ambisjon. En rolle jeg følte var nødvendig for at jeg som menneske kunne føle meg hel. Men trettiårene gikk så fort, at jeg enkelte ganger måtte tenke meg om før jeg svarte på hvor gammel jeg var, og vips er du nærmere førtiårene enn tretti!
Barnesorg i prime time
Mine fertilitetsproblemer startet med godartede svulster – før jeg fylte tretti. Jeg glemmer aldri den hyggelige legen på Ullevål sykehus, som med rolig stemme forklarte at skulle jeg ha sjansen til å bære frem et barn, måtte de ufarlige svulstene fjernes. Så absurd å høre, selvfølgelig ønsket jeg meg barn! Så meningsløst å bare ha meg selv å tenke på et helt liv…
Svulstene kom tilbake. Ble fjernet på nytt, og nye kom tilbake. De fantastiske trettiårene var plutselig ikke så fantastiske lenger. Blant alle andres voksende maver, var sorgen det eneste jeg bar på som et ufrivillig smertefullt ”svangerskap” som aldri så ut til å gå over. Uansett hvor mye jeg forsøkte, var den sprudlende personligheten min borte. Erstattet av en merkelig nummenhet som aldri forsvinner helt fordi du har hatt det så ubeskrivelig vondt i altfor mange år.
Mitt beste råd
Det siste jeg ønsker, er å skremme. Jeg vil kun informere om noe mange ikke tenker over før utfordringene melder seg: At svangerskap i voksen alder ofte skjer ved kostbar legehjelp. IVF/ Prøverørsbefruktning er så vanlig nå, men det kan ta tid. Flere av legene jeg var i kontakt med fortalte at kvinner dessverre ofte kommer når karrieren er på plass, når det nesten er for sent. Noen ganger ligger også problemet hos mannen. Å tro du kan bli far når du er 60 år easy er bare tull, men med IVF er uansett mannen den som vinner fordi udugelige svømmerene trenger ikke svømme så lenge de kan sprøytes inn i egget. For kvinnen er et nesten udugelig eggene ubrukelig, men det er et annet tema.
Mitt beste råd til deg som ønsker å bli mor: Book time hos en fertilitetsekspert, og sjekk statusen på ”varelageret” der inne, det er greit å vite om veien til målet kan ta tid.
Som min kloke venninne Monica Øien sa da jeg var sliten og ville gi opp: «Du må ikke vær redd for å ta tak i frykten», og jeg er så enig med henne. Kanskje også du må rydde opp i fysiologiske hindringer som ender opp med å stjele tiden fra den biologiske klokka som allerede går så fort. Så du kan unngå triste år når alle snakker om barna sine, og situasjoner der folk stadig spør om hvorfor ikke du har barn.
Jeg har vokst opp i et hjem med masse varme og kjærlighet, der pappa danset meg og broren min i søvn. Etta James klassiker «At Last» er en av mammas store favorittsanger, og min. Teksten oppsummerer alt. Jeg føler med veldig heldig, for min lille tulle kom faktisk til slutt.
Til deg som sliter med å bli mamma, ikke gi opp for tidlig. Også håper jeg virkelig fra hele mitt hjerte at du får ønsket ditt oppfylt.
Kjære fine deg. Jeg er så glad du setter ord på dette og inspirerer andre med din erfaring. Det er ikke gitt og jeg måtte selv sette eggløsningssprøyter for å bli gravid som 41 åring. Det gikk greit fordi vi visste om det. Gratulerer med nydelig blogg. Klem Monica
Tusen hjertelig takk Monica! Det har vært noen utfordrende år, og jeg unner virkelig ingen den samme opplevelsen, men vet om flere som har hatt liknende erfaringer. Klemmer fra Fanny A og meg
Dette var fint!:)
Tusen takk Bertine, så hyggelig av deg og skrive : )
Selv om jeg «bare» var 27 når jeg gikk gjennom min ivf-reise kjenner jeg meg igjen i mye av det du skriver. I skrivende stund har jeg lagt min nå 3 mnd gamle gullklump ?. Det var en forferdelig tid i livet mitt å få høre at vi kom til å trenge «hjelp» for å bli gravid.. det var som å høre «du kan ikke få barn». Det verste var tiden mellom forsøkene når familie ikke forsto hvilket emosjonelt helvete jeg gikk igjennom.. samtidig var min svigerinne gravid..
Jeg kjenner meg SÅ igjen når du skriver: <> Og jeg skjønner også det du mener om at du ikke vil belaste noen som fortsatt prøver, ved å skrive om babylykke på bloggen. Jeg følte det var ubehagelig å gå med gravidmage i offentlighet, kun fordi jeg var redd for å såre noen som gikk å prøvde og feilaktig kunne forveksle meg med en av de som blir gravid så lett som en plett (ikke at de kan noe for det heller da). Enyways, så bra at det endte godt for deg også! Og lykke til til alle andre som er på veien (eller ikke) mot mors-drømmen. (Everyone you meet is fighting a battle you know nothing about) ?
Kjære Madelen, tusen takk for at du tar deg tid til å svare på innlegget mitt, og dele din historie! Det er merkelig hvordan livet tar en vending, når noe som tilsynelatende enkelt som å bli gravid, plutselig blir en vondt kamp. Som ung tar man p-piller for å unngå graviditet, men når man så ønsker at den skal skje, skjer det ikke.
Tenker på deg som var 27, det er ungt å begynne med IVF. Så vanskelig det må ha vært for deg, i min alder er det så vanlig, men sorgen over å ikke bli gravid er like vond uansett alder. Du må ha følt deg veldig alene. Å få hjelp er ingen nederlag må du vite. Det er så mange grunner til at problemene oppstår.
Den emosjonelle berg- og dalbanen man går igjennom er vanskelig å forstå for de som ikke kjenner det selv, og gode råd sårer mer enn avsender er klar over.
Jeg holdt min graviditet veldig privat, fordi innerst inne måtte jeg se henne før jeg forstod jeg skulle bli mor. Orket ikke kjenne for mye på gleden, før jeg var helt sikker. Man blir litt koko i hodet av å ha det vondt lenge, men til gjengjeld blir det lite klaging når gullet faktisk kommer. Tenker du i likhet meg meg er så bevisst på den gleden vi har vært så heldige å fått tildelt. Lykke til videre til deg også, og igjen, tusen takk for at du deler. God klem fra meg.
Så fint at du deler din opplevelse! Ærlig, sårbar og uendelig vakker, som du ? Og hurra for din mammalykke, det gleder meg så mye at det er vanskelig å sette ord på det ❤️
Åh, tusen hjertelig takk vakreste Susanne. Føler meg normal igjen, og tror det er grunnen til at jeg «maser» på de store pikene som venter bare «litt» til. Det er så vondt å merke at man mister sitt «jeg», og ikke klarer finne gleden igjen. Heldigvis endte det godt for meg, og lykken blir enda større med viten om at du er glad på mine vegne.
Takk for fine ord. Jeg har vært heldig, men kom igang sent og tok det ikke for gitt at vi skulle klare å få barn. Brukte lang tid på å bli gravid begge ganger, og gråt noen tårer innimellom. Du skriver så fint om det, takk igjen.
Kjære Silje, så godt å høre dere kom i mål. Årene går så fort, og det er så ufattelig vondt å kjenne på frykten av å kanskje aldri bli mor. Takk for at du deler, og glad din reise endte godt.
Nydelig Silvany ???
Tusen takk Anne Sofie ???
Fineste Silvany! Jeg er usigelig glad på dine vegne, både for baby og blogg ❤️ Dette er et så fint og personlig første skritt på veien som vil gi mange så mye. Du er gull! ✨
Kjære Anja, så utrolig hyggelig tilbakemeldig – det varmer. Livet som voksen byr på mange utfordringer, men nå svever jeg på en stor sky med bløte Fløtefjeset ved min side, og nå som våren er her, blir det bare enda bedre. Håper bloggen min kan inspirere, slik du gjør så bra med Greenhouse by Anja Stang, love it!
Hei hei vakre Silvany
Jeg har først og fremst lyst til å fortelle deg at jeg har hatt deg som forbilde egentlig hele min ungdomsti – alltid like vakker og kul.
Hehe.
Så til spørsmålet mitt – det er helt privat om du trenger selvsagt ikke svare…
Veldig glad for at du venter / har fått(?) en liten baby som er heldig som får akkurat deg som mammma.
Uansett; jeg ønsker meg baby, men det ble slutt med kjæresten min gjennom 11 år for 1 år siden.
Nå er jeg snart 33.
Kan jeg tillate meg å spørre? Har du kjæreste eller fixet du det på annen måte?
Isåfall – noen anbefalinger / tips / råd?
Du kan gjerne svare meg på Mail, men kanskje andre her ikke også lurer på hva man selv kan gjøre.
Uten drømmemann i sikte, men med en helt klar babydrøm.
Takk også for super blogg og flotte tips ?✌?️Keep IT ut.
Masse gode klemmer Mari ?
Hei Silvany
Tusen takk for at du som en kjent person skriver om dette. Det er ett utrolig viktig tema.❤
Det er ikke gitt at man kan få barn uansett, jeg anbefaler alle mine venner uten barn å fryse ned egg til de blir klar, man vet aldri.
Jeg startet min reise allerede da jeg var 24 år, etter 6 SA og 1MA uke 16. på sykehuset fikk jeg kjeft av ene pleieren at nå måtte jeg slutte med dette her, nå måtte jeg adoptere istede.. følte meg så mislykket som kvinne. Endte opp med ivf i Norge først, fikk beskjed om at alt så bra ut. Men neida det gikk ikke.. kontaktet da en klinikk i Finland fikk utført PGD med prolongerat odling. Alle egg ble kromosom testet viste seg at kun 1 egg ikke hadde monosomi 13-18-21 det var datteren min.
Ble skilt da hun var 1. Var nesten 30 år da. Så det å få barn tok meg 4.5 år. Enda jeg startet da Jeg var 24.
Da jeg fant mannen i mitt liv visste jeg jo hva jeg måtte igjennom, var da blitt 36 år… dro til Majorstua klinikken. Fikk beskjed av Trolle at det så ikke bra ut jeg hadde en AMH på 2 og veldig dårlige resultater på lh og FSH. Viste for tidlig aldring av egg reservene. PGD gikk ikke i utlandet med så lav AMH. Leste meg opp igjen (blitt god på barnløshet) Fant ut at å trene, og bruke DHEA tilskudd hadde veldig positiv effekt.
Kjøpte fra USA DHEA krem som jeg smurte på navlen, startet å trene ganske heftig. Tok nye prøver da hadde AMH økt til 8 og de andre prøvene var blitt kjempe fine. De Skjønnte ingenting.. de trodde ikke det gikk ant å forandre AMH. (Den må være over 5) skulle i gang med PGD etter jeg var ferdig med etterutdanning. Fikk pergotime av legen jeg kunne prøve( men han trodde ikke det hadde noe for seg) ble gravid med en gang, men trodde
det kom til å bli en ny SA. Hadde masse tester på riksen, fostervannsprøven (utvidet en) da jeg var 5.5 mnd på vei ble han friskmeldt? Sunn liten gutt helt av meg selv med stor hjelp fra DHEA.
?
Ah!! Det er et sååå viktig tema, fordi altfor mange har utfordringer man som kvinne ikke tenker på før man blir konfrontert med de av en lege.. Å lese innlegget ditt fikk meg mentalt tilbake til der jeg var. Jeg begynte også med DHEA, men de dumme muskelknutene kom i veien, og jeg sluttet for en stund, glad for å høre en liten gutt ventet på deg til slutt. Du tok
Å trene er helt klart noe jeg tror på som medisin for det meste. Kroppen er skapt for bevegelse, og muskulære anstrengelser skal hormonene flyte, og kroppen være i balanse. Dessverre er ikke det løsningen på alt, men det hjalp meg masse å løpe i skogen, og kjenne på de deilig omgivelsene, og ikke minst føle at jeg pustet normalt.
Kjære Line, tusen takk for at du deler din historie. Å være åpen om sine utfordringer kan hjelpe andre, en klisje men virkelig sant. Å vite at man ikke er alene normaliserer tema til noe flere kjenner til et , forhåpentligvis nok at de er proaktive og unngår havne der vi var.
God klem fra meg
Nydelig innlegg Silvany ?