Denne artikkelen inneholder sponsede presseprøver. Forbrukerombudet har lovfestet at alle artikler der det forekommer et produkt mottatt gratis merkes med {reklame}.
Gabrielle «Coco» Chanel ble født i august. Dette innlegget er en liten hyllest til henne, og alle Chanel fans. Gjennom min jobb som skjønnhetsjournalist har jeg fått muligheten til besøke mange vakre steder. Et høydepunkt var i forbindelse med lanseringen av kremen «Sublimage,» da jeg fikk oppleve den legendariske adressen 31 Rue Cambon.
Jeg fikk sommerfugler i maven i det øyeblikket vi entret gangen fra gateplan, og synet av den berømte speiltrappen åpenbarte seg. Modellene ble sendt ned, iført de vakreste kreasjoner, mens mademoiselle C satt øverst i trappen og observerte publikums reaksjoner. På grunn av hvordan speilene var vinklet så hun alt, og ingen så henne.
Chanel var kjerringa mot strømmen
På den tiden Chanel levde var det normalt å la seg underholde av menn, typ en «lady of leisure» om man kunne det. Selv ønsket hun å jobbe for å skape sin egen frihet.
Da jeg ruslet rundt fra rom til rom dekket av gull, sateng og antikviteter, kunne jeg ikke la være å tro at hennes interesse mot det overtroiske, og alle de mytologiske symbolene kanskje stammer fra hennes oppvekst blant nonner og religiøse symboler.
Chanel og søsteren ble oppdratt av nonner som var kledd i svart og hvitt, den samme fargekombinasjonen designeren er så kjent for. Men gullbelagte vegger og møbler samt og lysbeige sateng falt tydelig i smak hos «Coco».
Det er fraværet av tilfeldigheter i hennes design som gjør Chanel så imponerende. Alle detaljer har en historie, eller kobling mot noe hun opplevde. Lite er tilfeldig fra damen som var et skikkelig arbeidsjern, og som mente søndagene også burde brukes til å jobbe…
Det er laget mange filmer om Chanel, men «Coco før Chanel» er verdt se (på NRK gratis) for alle som ønsker seg en Chanel veske men egentlig ikke vet så mye om hennes bakgrunn. At hun har skapt verdens sterkeste merkevare vet du sikkert, men denne søte filmen med Audrey Tautou i hovedrollen vil kanskje få deg til å se hennes verk i et nytt lys.
